Hadde glemt noe!

Hva var det igjen? 

JO! 

Jeg glemte å drive hat mot henda mine som er MINST like skyldige i elendigheten jeg står midt oppi nå.. Det er nemlig mest demmes feil at ting går til helvette og lenger som regel. Det er jo først og fremst de som bestemmer deg for å bedrive ugang når man minst venter det.. Det er demmes feil at jeg nå sitter og kjeder meg i stedet for å gjøre noe vettug som å brette klær, vaske klær, støvsuge gulvet eller noe annet som får tida til å gå. 

Hva skal jeg gjøre nå hender? Jo da får du blogge da og få ut litt frustrasjon *velte kaffekoppen* 

Nooooo!!!!!! 

Snakket jeg ikke akkurat om ugang? Fytti hælvette i satan! *humpet seg til kjøkkenet og tilbake, tørket opp sølet, og humpet seg til kjøkkenet igjen og tilbake igjen* -.- 

Jeg føler at jeg er den eneste som fortsatt henger igjen i den voksespurten fra puberteten vet du? Den perioden der ingen helt visste hvor lange bein eller armer de hadde lengre? De fleste blir jo vant til at de faktisk har lengre armer og ben liksom, men hvordan de har fått til det, veit jeg ikke.. Jeg er der fortsatt jeg, og kommer sikkert alltid til å bli der *hmf*

Men! 

Jeg (liker å tro selv iallefall) har utviklet litt høyere smerteterskel enn folk flest, nettopp av denne grunnen! Jeg er så vant til at jeg har blåmerker på leggene, brannsår på armene, knekt meg her og der, at til slutt så bare gir du opp å kjenne at du egentlig har det vondt rundt omkring..  Når du er så skadefro som det jeg er, så kan du faktisk ikke sette deg ned hver eneste gang du får en au-au, ting må jo gjøres!! Og man får jo ikke gjort noe da, hvis man hele tiden skal sette seg ned og blåse på…

Så mot min fastlegen vilje (håper ikke han får se det her, for da tror jeg han får sånn rykninger i øyet), har jeg i dag vært ganske så effektiv, om jeg skal si det selv *klappe-seg-selv-på-skulderen-på* 


Den gamle senga til Alicé er skrudd fra hverandre, en ny er kjørt og henta, lempa inn i bilen og lempa ut igjen hjemme, og skrudd sammen igjen på barnerommet! 😀 HOHOOO! Er så fornøyd!!!


Det ble så AWESOME! *hjerter i øynene* og Alicé fikk seg en knakanes god overraskelse da hun kom hjem! Nå kan hun endelig leke hus under der i stedet for å drasse alle sofaputene våre rundt omkring i huset for å bygge seg hus eller slott på gudene vet hvor.. Så i mårra! Da skal jeg se om jeg finner noen gardiner jeg kanskje kan donere bort til å lage en fin skillevegg der nede ^^, weee! 

Jeg kjenner jo at jeg ikke har det så veldig bra i foten akkurat nå, men wth.. den hadde ikke vært god uansett, Paracet og ibux funker fjell! Og det var uansett såååå verdt det når jeg så hvor superglad hun ble! 💕 

Så nå kan jeg jo bare slappe av, med god samvittighet, og ta det lungt utover kvelden da.. Ny dag i mårra! 

*POW!*

Reklamer

Kjenner jeg blir stressa..

Altså, det lille merket midt på der ser jo ikke så alt for gæli ut, litt forsiktig hevelse og sånt og det ser i og for seg veldig greit ut… Men inni foten – under det merket har det skjedd et eller annet tullball som gjør det vanskelig å gjøre helt vanlige ting, som å gå, rekke opp til den øverste hylla på kjøkkenet, gå ned trappa, kjøre bil osv… 

På lørdagen skulle jeg bare fikse littegranne nede i kjeller’n før jeg skulle ut på reunion og diverse i Oslo, og da klarte jeg å miste den tunge fæle drillen med treboret ned midt på foten fra sånn ca hodehøyde. 

Og det er jo klart, at når du heter Hanne, så er det viktig å tenke «sikkerhet først karer!» Og sikkerhet var på plass! Her brukte man vernesko òg vernebriller – sånn just in case. Man vet jo aldri! 

Og det har seg sånn, at vernesko er jo ikke egna for sånne som meg. De har jo bare verning på TÆRNE!!? Ikke på toppen altså? Nei? Jaja, men den har jo verning på tuppen da hvertfall, så hvis jeg tupper til noen kanter jeg ikke skal og sånt, så overlever foten min iallefall dette da! Så noe godt har de jo gjort. 

Men, når man da står med et tungt verktøy f.eks i hodehøyde, og gleppper den litt så den faller mot gulvet i det generelle området som er foten, så regner man kanskje med at verktøyet får seg en liten kakk i betongen og kanskje ikke overlever fallet. Men neiiiida!

Foten stiller alltid opp den! En myk landing til dette stakkars verktøyet, som er på vei til sin død. Foten er rett og slett en helt den! Så fint for disse verktøyene at de har noen som brur seg så fælt at de setter sin egen sikkerhet i fare. Men konsekvensen av disse heltedådene til den foten, har jeg rett og slett ikke tid til. 

Kjære foten. 

Vi har ikke tid til at du skal leke helt på fritiden din. Det går ut over så sykt mye og så sykt mange! Nå blir det jo drit vanskelig for meg å få gjort noe som helst. Vi har to barn vi må tenke på også. Vi har den kjeller’n da, som gjerne skulle ha blitt ferdig i går. Også har vi litt husarbeid som burde gjøres i tillegg. Ikke bare det! Men det ene barnet har jo lært seg å krabbe og reise seg, og hun synes det er fryktelig morsomt å gjøre livsfarlige ting som å ta tak i stikkontakter, se ned trappa og spise ting som ikke er greit. Da må du fot – ja du ja! – stille opp å være rask på foten, sånn at vi kan forhindre diverse uhell vedrørende dette barnet. Du må rett og slett skjerpe deg, fot! 

Fastlegen: «*sukk* Hanne.. du har et brudd i foten din. Jeg aner ikke om det er stort eller lite, men et brudd er det. Du skulle vært her senest 6-8timer etter uhellet, og ikke på bytur! Nå har det sikkert begynt å gro litt feil også… *riste på hodet oppgitt* » 

«Vi får bare sende deg på røntgen da, så får vi jo bare se hvor ille det er, men dette burde du ha visst Hanne» *riste på hodet og le oppgitt under pusten mens han skriver til currato» 

Meg: *sitte ukomfortabelt i setet mitt mens jeg skifter stilling for ikke å virke helt idiot* «men det gjør ikke veldig vondt – helt sant! Det var først NÅ jeg begynte å merke at det kanskje var greit å sjekke liksom… Og at jeg i det hele tatt tok meg tid og faktisk er og sjekker det, det er stjerne i boka synes jeg.. Men siden jeg kom 3 dager «for sent» og det har begynt å gro, kanskje jeg slipper å ta på gips da? Eller må jeg det uansett? Kan jeg bruke foten? Må jeg ha krykker? Hva skjeeer!!?» 

«Nei…»

«Nei hva da?»

*snu seg fra pc’n og se morsk ut på med rynkede bryn og stram munn* ikke bruk foten med mindre du må, sett deg ned og ha det høyt. Du får gips hvis du må og sånn er det. 

Gaaaaaaah!!!! 😫😫😫

Jeg vil ikkeeeeeeeeeeeeeeeeeeee!!! 

HVA FAEN – FOT!!?? * se ned på med hat og oppgitthet* jeg vil ikke snakke med deg mer… Dette har vi IKKE tid til… 

Zombiemode – ATTACK!

Litt søvnløs natt igjen, så da blir man automatisk litt zombie og det er de levende døde tilstander i heimen. Ting går litt på autopilot.

Ungen sover, så da får jeg bakt den kaka jeg hadde tenkt å få slengt sammen. Gubben er innom jobben og henter en slipemaskin, så får jeg slipt gulvet etterpå. 

Kake først.

På autopilot:

Finner ingredienser. Slenger de sammen, smelter sjokolade og setter på kjøkkenmaskinen. 

Ser ut som røra er ferdig, da bare hever jeg den derre vispen sånn at det ikke blir søl.

Er ikke den knappen der sånn som gjør at vispen løsner? 

– jo, ja! Det er den!

Autopilot

Skrur på knappen


Står der et øyeblikk og ser på hva som egentlig foregår før jeg sakte kommer ut av zombiemode. Sjokkert! Kjappe seg og skru av knappen!!

Faen altså! HANNEEEEE!!!? Det er ikke noen knapp som løser ut vispen!! Det er da fanken meg bare å skru den av for hånd, suppegjøk!

Zombie attack har lagt bak seg rene massakreren. Det er røre OVER ALT!

Og jeg som vaska vinduet I GÅÅR! 

*sette fra seg absolutt alt av ting lenger bort på banken, vaske alle tingenesom har blitt utsatt for zombie attack* 

Fett og smuss is right! Bring the big guns to the show!

dette fantastiske redskapet er redningen ❤


Reint igjen! 

Lunsj er inntatt, gubben er hjemme, ungen har fått mat og nå skal det slipes gulv!

Hepp hepp!

Rygg, energi, lek og kos <3

Det er så sykt deilig om dagen! Jeg har endelig klart å komme meg til det punktet som jeg aldri egentlig har trodd på når folk har skrytt om det. Jeg har nemlig kommet til det punktet hvor jeg er gleder meg til trening! 

Og nå skjønner jeg hvorfor folk skryter av det! Jeg mener, det er så sykt deilig mestringsfølelse man får av hard trening og gode rutiner. Man ser resultater av det arbeidet man gjør og det er så innmari gøy når man får det til! Energinivået ditt stiger, ryggen spiller på lag, og man føler seg så innmari fresh!


I går var jeg på en kettlebelltime – og jeg klarte å fullføre timen i takt med elle de andre! Bare DET er en seier for min del 😆 neste mål er å være en av de sinnsyke folka som bare lasser på med tyngre vekter og tar helt av med sprettrompene sine og den smale midjen som de har jobba rææva av seg for å få. Snart! Skal jeg være en av dem som motiverer de andre til å fortsette treningen og gi ståpåvilje når man trenger det som mest. 

Det å gi liv til to fantastiske mennesker tar virkelig på kroppen. Den forandringen som kroppen går gjennom, er helt ekstrem for folk flest (unntatt fotballfrue da… hu kan gå og lege seg og ta seg ei bolle) sannheten er, at folk flest er ikke like heldige med genetikken sin som det den dama der er. Jeg skjønner godt at hun er stolt over kroppen sin (og det har hun all rett til! Det kommer jo ikke av seg selv!) 

Elida da hun var mageboer ❤


Men det er fryktelig nedtur for alle oss «vanlige» folk som etter en fødsel eller to gjerne har lagt på seg litt ekstra, sliter med bekkenløsning – lenge etter fødsel(!!) – noen sliter med underlivet i lang tid, og er generelt på utur og ubalanse med kroppen sin lenge Etter at fødselen(e) fant sted. Noen i flere år! De aller fleste av oss er utslitt, med våkenetter, ammepress, såre nipler og generelt føler seg ganske så usexy etter alt det kroppen måtte gå gjennom. Kroppspresset har nådd de gravide og de nybakte mammaene som aldri før etter at den dama der struttet rundt i sexy undertøy og smashing kropp bare 4(!!!) dager etter en graviditet og fødsel!

Med det sagt, så er det slettes ikke dette som motiverer meg til å trene. Det hun gjør synes jeg er snarere tvert imot – demotiverende. 

Nei! 

Motivasjonen min er ryggen min og energien min i hverdagen. Jeg hadde et pittelite brudd i ryggen min en gang i tiden. Den har aldri vært det samme siden. Og siden dette bruddet var så fint plassert rett over halebeinet mitt, så har den påvirket kroppen min veldig under og etter begge mine svangerskap. 


Det bruddet har gjort det sånn, at jeg har fått merke tidlig bekkenløsning begge gangene, og har slitt med den lenge etter begge svangerskap. I dag, nesten 7mndr etter forje svangerskap, går jeg fortsatt til fysioterapeut med henvisning som sier «bekkenløsning med gangvansker». Og etter ammeslutt har hormonene forlatt kroppen og ting begynner så smått å bli normalt igjen. Men ikke uten trening! 

Treningen gjør at ryggen min stabiliseres mye raskere. Den gjør at jeg kan løfte opp ungen fra gulvet uten at jeg må stoppe opp i noen sekunder for at smertene skal gi seg. Det gjør at hverdagen min sakte men sikkert blir bedre og bedre for hver dag som går. 


Og når man har to barn, (spesielt en 3åring som er både høyt og lavt) kreves det at man har mer energi i hverdagen. Man kan ikke bare slenge seg nedpå sofaen etter en lang og slitsom dag, og ta livet med ro. Barna dine trenger at du stiller opp, blir med på leken og er med på å leke hest den dagen, eller for å lære deg å sykle. Alt dette krever energi av deg som forelder, og for å få med seg så mye du bare kan av hverdagen til de små, så er det trening som kan hjelpe deg med å oppnå akkurat det! Det er snakk om en time etter at barna har lagt seg bare! Ikke bare blir ryggen bra, energien på topp, så er jo bonusen det at man får en strammere kropp da! 

Det at jeg har klart å komme til det punktet hvor jeg finner glede i trening er for meg helt ufattelig. Det er ikke lenger sånn at jeg må tvinge meg til å dra på trening, at jeg biter tenna sammen når jeg er der og kaver meg gjennom treningsøktene. Nå er det mer et savn etter å få den følelsen igjen, jeg skulle ønske jeg kunne trent i dag også, men i dag er det Thomas sin tur! ^^, 


I dag kan jeg kooose meg med nattahistorier for bebisene (som for meg er et av høydepunktene i hverdagen! Da er det magi, det er undring og begeistring, det er ville fantasier som blir til virkelighet, og alt sammen med et ivrig publikum som er heelt med) og gjøre småting i huset før jeg legger meg i stedet. Men i morgen! Da blir det andre boller ja! Da kan jegfå utløp for evt frustrasjon, kjenne kroppen jobbe og svette! ^^, 

Dugnadsarbeid i heimen!

I dag er det altså duket for dugnadsarbeid her i huset! *klappe i hendene og se lyset i tunnelen!* 


Det gjelder altså det nye oppholdsrommet i kjeller’n! Her er det nå primet og klart for å støpes! Nå begynner det jaggu å likne på et rom der nede! Fytti rakker’n på seg altså!

Planen er bare å rette ut gulvet, rett og slett. *pun intended* og i den anledning er det bedt inn en haug med folk så det kan bli gjort på null komma nix! Vi er så heldige som har så mange utrolig fine folk rundt oss. De stiller altså opp i hytt og gevær når man trenger det! ❤ vi har et ganske så greit opplegg synes jeg, hvor vi stiller opp for hverandre frem og tilbake på hva enn det måtte være 🙂 Det er så fint! Også er det så hyggelig når man kan gjengjelde tjenesten på skikkelig vis en eller annen annen gang når de andre trenger en ekstra hånd til noe balubastyr!

Så, som en ekstra takk i dag, så skulle det jo bare mangle at arbeidsfolket får seg litt mat når de stiller opp! 


Det blir servert gryte som har stått og putret i hele dag, og noen hjemmelaget sitron- og limebiscotti med mandler til kaffen ❤ 


Aaaaah! Lekkert ❤

Det blir jo litt oppvask når man skal holde på å kokkelere sånn da ;D


Men det er vel verdt det! 👌🏼👏


Sånn! Nå er det shina og lekkert igjen! Og da er det bare å kose seg gløgg ihjel, til arbeidsgjengen og storesøster kommer hjem, med denne krabaten – som er i full sving med å lære seg å krabbe!!!! *hjertet sprekker av stolthet!* 


Hepp hepp! 👏👏👏

Linsesuppe og Trening – Eh.. NO!

I dag var jeg på trening igjen da, denne gangen tenkte jeg å Bryne meg på pilates, og det var jo i og for seg greit det… 

Men!

Kanskje ikke såå lurt etter en god middag med gresk linsesuppe med fetaost… 

For det er altså noen stillinger man går gjennom på en sånn økt, og mange av de med beina spredd og godt opp til magen osv. Og som mange vet, så er bønner en spennende sak når det kommer til fordøyningsprosessen 🐋💨

Jaddaaaa.. Dårlig kombo med andre ord.

Helt uforberedt på at det skulle komme en lyd ut av meg, midt i en ganske så kinki positur som involverte beina bretta opp til brystet mens de var spredd og i tillegg skulle man altså rulle seg ned på ryggen, og opp igjen i sittende positur etterpå. Og det var ikke ensmygare akkurat 🙈😂

Bra man ikke er så veldig flau av seg da! Haha! Tar alt med godt humør jeg 😆👍🏼Hadde jeg vært litt sartere på det, så tror jeg faktisk at jeg hadde forlatt timen med en eneste gang, men det gjør jo egentlig saken verre spør du meg 😂👌🏼

Tipp topp stemning, og til syvende og sist en ganske grei økt selv om jeg foretrekker litt mer svette og hardere treningsøkt enn dette her 👍🏼

Hepp hepp!

Hverdagsstress


Du vet når du har en skikkelig bra dag? Du står opp, føler deg freshere enn ever, barna er en drøm å ha med å gjøre (hvis du har kids), frokosten går smertefritt og skravla går i hytt og gevær, alle er fornøyde. Gubben er klar for trening 

«husk at jeg skal trene 10:30! Ha det bra! Kos deg!» 

Kidsa koser seg, melk på lillesnupp, eple på storesnupp, kaffe på mor. Storesnupp er varm – *tar av seg alle klærne og går i bare trusa* – what ever, pappa kommer snart hjem, de skal vel ikke ut med det første.. Lillesnupp er mett, utslitt etter nivået på storesnupp og vil bare sove. Fint! 🙂 jeg trenger å skifte uansett, hendene fri! – WIN! Kan det egentlig bli bedre? 💕💕💕💕

Tikk tok klokka går. Skulle ikke gubben vært hjemme til nå? 

Ring ring

«Å? Skulle du trene 10:30? Saltime sier du? Åja.. Vi kom nettopp til treningsstudio vi – kan ikke du bare ta med barna hit, så bytter vi bare bil?» 

Bare….

  • *Løpe til badet rope på eldste snupp – KOM OG KLE PÅ DEG!* (tatt av seg klærne husker du og går i trusa?)
  • NEI! Det er jo feil sokker!! «Nå har vi dårlig tid jenta mi, disse sokkene eller barbeint? 
  • Barbeint
  • Lillesnupp sover – hun våkner sikkert og blir helt baluba – ta med flaske! *løpe på kjøkkenet, mekke flaske, pakke stellebaggen, sjekke – bleier, våtservietter, håndkle, flaske – CHECK! Sette bagen foran døra*
  • » NÅ MÅ DU KOMME OG TA PÅ SKOOOO!!» *sitter og drar ut papp fra papirkurven fordi det er jo gøy* 
  • Setter frem sko, ber henne ta de på seg, går og kaster tilbake pappen i pappsøpla
  • Fått på seg en sko, «mamma! Jeg må
  • På do!!!»
  • Facepalm
  • Gå på do du, så fikser jeg lillesnupp.
  • *hente sovende lillesnupp, legge i bilstolen – litt irritert baby*
  • Storesnupp tilbake, må ta på henne den andre skoen.
  • Nøkler, inngangskort, bilnøkler, portåpner
  • Nå drar vi! 
  • Låser døra – «pass på lillesnupp litt mens jeg kjører ut bilen? Tusen takk» ❤
  • Bilen er ute, lillesnupp klikket inn i basen, storesøster på plassen sin! 
  • Bilbelte på! 
  • Nu kör vi!! 
  • Yeeey! Vi rekker det sikkert AKKURAT!!!! 👏👏👏

TRAKTOR!!!!!

  • Faaaaaen! Jaja… 
  • *den kjører til siden!!!! HURRAAAA!* alle jubler i bilen!

TRAKTOOOOR!!!

  • Neimen i HÆLVETTE da?!!!
  • Ingen forbikjøring mulig…. 
  • Stopper HELT opp??

ENDA EN TRAKTOR FORAN JA? Og den rikker seg ikke av flekken? Neivel?  

  • Motgående trafikk i bøtter og spann.. FINT! 
  • Endelig! Nå kan vi kjøre forbi! 

HEI TRENINGSSENTER!! 😍👏👏

Gubben står ute og venter på å bytte nøkler. 👏👏

FAEN!!!!!! Jeg har glemt vannflaska mii! NOOOO!! «Her! Ta min!» sier gubben ❤  Rekker bare et «HEI!» og rappe med meg flaska, før jeg løper inn.

8min forsinket – saltimen er i full sving! I don’t CARE! SKAL VÆRE MED!

70 min senere

Bra økt, livet smilet igjen og turen går hjemover! Nå skal jeg lage langtidskokt rødvinssaus og langtidsstekt oksesteik! 

  • Hjemme! Lage proteinshake først før det er for seint!

Kjører på! Flisgenseren er på over treningsstøyet så jeg ikke stivner helt. Må sette igang dette før jeg får hoppe i dusjen!

Ovnen er varm! Inn med steika!


WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Satan i hælvette det gjorde jævla vondt det! Så flisgenseren skal bare smelte seg fast i armen på denne måten ja? FINT! 

Tror jeg bare gir opp og tar livet lungt jeg! 

Resten av dagen – så rolig som en småbarnsfamilie kan få blitt, og kan man egentlig be om mer? ❤ aah!

God helg og god natt sa folk!

Hepp hepp!